Et åpent brev til kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen

Den svenske friidrettsutøveren, Emma Green Tregaros, malte neglene i regnbuefargene i en symbolsk utfordring til den russiske anti-homoloven. Mediene skrev om det, og budskapet nådde frem.

Som fri intellektuell og samfunnsdebattant er jeg for kjedelig til å kunne sammenligne meg med en høydehopper. Likevel stiller jeg spørsmålet siden det er budskapet, og ikke budbringeren som er viktig. Slik tenker jeg i hvert fall.

Det skrives altfor mye om det muslimske sløret. Mediene kaster seg over den minste saken. En tilslørt kvinne som mister jobben, ikke får en jobb, forslag om forbud på barneskoler, slør i domstoler, politi og forsvar. Disse er prinsipielle og viktige saker. Men jeg undres over hvorfor en teologisk utfordring til de mektigste lærde i den muslimske verden, som er fremført i et video-brev av en muslimsk kvinne, ikke var det minste interessant for allmennkringkastingen.

Ikke en eneste notis.

En versjon av maleriet Skrik hvor det er malt en Gudeskikkelse som skriker i sjokk, gjorde heller ikke saken interessant for NRK-redaktørene. Denne kvinnen, som altså er meg, tapetserte en moskevegg med kopier av maleriet og hengte en diger plakat over hovdeinngangen der det står: "Slør er ikke et påbud fra Gud, men en befaling fra mannen. Hvem tilber du, muslimske kvinne, Gud eller mannen?". Det gjorde heller intet inntrykk på NRK-redaktørene.

Kjære kringkastingssjef,

Jeg blir forvirret fordi jeg ofte tror på det jeg leser i seriøse nettsteder. På deres hjemmeside står det nemlig om deres verdier og oppgaver. Det første punktet i NRK- plakaten lyder slik:

NRK skal understøtte og styrke demokratiet.

a. NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

 b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

 Er ikke norske muslimer en del av befolkningen som kunne hatt nytte av informasjonen som sendes via video-brevet og maleriet? Kunne det ikke bidratt til at de ville engasjert seg i en offentlig samtale om ytringsfrihet, religiøs reform og kvinnerettigheter?
 

Er ikke kampen for å gi den muslimske kvinnen mer makt over sin kropp og sitt liv, slik at hun får et større spillerom og kommer inn i nye areaner som idrett, dans og kunst, viktig for NRK?

Hvis det ikke var noe galt med budskapet, var det da formen som ikke falt i smak? Mener NRK-redaktørene at alle som ønsker å bruke media som kanal for å formidle sine meninger og hjertesaker må enten bli politikere, styremedlemmer i en organisasjon eller idrettsstjerner?

Det er ikke første gang jeg stiller meg selv slike spørsmål. I 2011 informerte jeg mange NRK-redaksjoner i god tid om mine planer om å holde en sitteaksjon utenfor hovedkontoret til Det europeiske rådet for fatwa og forskning under sitt årlige årsmøte i Dublin. Trettito lærde fra den muslimske verden skulle samles. Spørsmålet mitt var hvorvidt dagens teologer fortsatt støtter sharia-tolkningen som foreskriver dødsstraff for homofile.

Alle NRK-redaktørernetakket nei, inkludert nyhetssjefen for utenriksavdelingen som jeg hadde en telefonsamtale med. Jeg var fast bestemt på å gjennomføre aksjonen og levere brevet, selv hvis det ikke ble skrevet ett eneste ord om det i et eneste medium i verden. Men jeg er smertelig klar over at min overbevisning alene ikke fører til noen konkrete resultater. Det at jeg setter liv og helse på spill, ofrer tid og penger, hjelper dessverre ikke en eneste homofil eller kvinne. Som menneskerettsaktivist gjør jeg likevel mitt ytterste fordi jeg ikke kan velge likegyldighet.

 

For to dager siden satt jeg i  en park ved moskeen i Stockholm fra midnatt. Jeg var hele tiden redd for å bli voldtatt. Tre uteliggere sov i nærheten av meg på pappesker. Rotter løp rundt mine føtter. Jeg blunket ikke ett sekund. Jeg brukte tre timer på å henge plakatene på moskeen, og var ikke sikker på om jeg egentlig mente at det var riktig. Det var første gang jeg gikk til aksjon uten å være helt overbevist om metoden. Jeg innrømmer at jeg var desperat etter å få medieoppmerksomhet for video-brevet, for en samlet erfaring som jeg ønsket at flest mulig muslimske kvinner skulle få høre.
Men NRK så ikke noen nyhetsverdi i det.

Såpass seriøs og kjedelig er jeg at jeg nekter å vise puppene i en Femen-aksjon med teksten "Fuck Sharia!" på bar mage. Det kjøper NRK, ikke en sammenhengende, logisk argumentasjon mot bakstreberske tolkniger som ødelegger livene til millioner av kvinner.

Ingen redaktør i den store og mangfoldige kringkastingen så en mulighet til å støtte en menneskerettsaktivist og løfte hennes kritikk frem. Hvem skal gjøre det? Al-Jazeera som er finansiert av en sheik som har flere koner og slavinner? Eller kanskje den arabiske avisen Midtøsten der alle journalister og redaktører er menn og der alle saker handler om politikere og forretningsfolk som er menn?!!

 

 Hva sier dette om NRK, som ikke er like avhengig som kommersielle medier av seer-, lytter- og lesertallene til enhver tid?

En sak er jeg ganske sikker på. Hadde jeg blitt knivstukket under klistingen av skrik-kopiene av en rasende muslim, ville NRK skrevet om det.

Dessverre skjedde det ikke.

 

Vennlig hilsen

Sara Mats Azmeh Rasmussen

 

PS. Video-brevet er sendt til følgende adressater:

-Center for Islamic Research in al-Azhar university, Cairo, Egypt.
- Supreme Council for Islamic Affairs, Cairo, Egypt.
- Um Al-Qura University, college of da´wa and Usul-ud-Din, Mekka, Saudi-Arabia.
- Islamic university in Madinah, college of the noble Quran.
- Federation of the Universities of the Islamic World (FUIW), Morocco.
- European Council for Fatwa and Research, Dublin, Irland.

 

 

 

 

 

Ingen kommentar...

Lytt! Hører du Gud skrike?

Jeg hører det. Kanskje kommer det lydløse skriket fra innsiden? Brystet mitt?
Var det derfor jeg først skrev et brev til de muslimske lærde i de viktigste islamske institusjonene i verden, for så å bestemme meg for å snakke med dem. Brev, særlig de kritiske, havner ofte i søppelbøtten, i beste fall i en skuff. Så jeg måtte si det, med min stemme, meg, med farger, med innlevelse. Nei, brev duger ikke.

Med engelsk tekst

Islamsk råd i prideparaden?

Det høres usannsynlig ut. Ikke sant?

Islamsk råd Norge er ikke kjent for et liberalt syn på homofili. Det var heller ikke jøder og kristne før i tiden, og det finnes fortsatt mange retninger som er negative til kjønnsvariasjoner og homofilt samliv. Men verden går videre.

Hvis man tror at en allmektig og barmhjertig Gud har skapt naturen og menneskene, blir det i lengden vanskelig å ekskludere noen mennesker fra Guds store menighet. Muslimer insisterer i dag at homofili er et forkastelig moralsk valg. Det er feil, helt feil! For det første er det ikke umoralsk å være homofil eller leve i et homofilt parforhold. For det andre er det ikke et valg. Vi er født slik, ifølge troende, skapt slik. Har Gud skapt noen annerledes og gitt andre fullmakt til å ekskludere, torturere og henrette dem? I så fall er det rart om denne Guden får noen tilhengere overhodet. Hvilken Gud setter i gang et slikt stygt scenario?
Jeg oppfordrer Islamsk råd, og de troende i alle menigheter i Norge til å bruke en time på å reflektere rundt dette. Jeg ber ikke om mer enn en time. Sjekk grunnene til at mange rabbinere, prester, politikere og vanlige mennesker har endret syn på homofili de siste tiårene. Tenk over den enorme variasjonen i naturen, og hvor trangsynt det er å nekte for at det i menneskeheten finnes store variasjoner. Man aksepterer det når det gjelder hudfarge, hårtype, høyde, kroppsform. Men man melder seg ut av den rasjonelle, logiske tankerekken når det kommer til kjønn og seksuell legning. Hvorfor er bare kjønn helt hundreprosent etter det dualistiske skjemaet i den mangfoldige naturen?!

Jeg prøver ikke å vinne en debatt. Jeg ber om ærlig refleksjon. Islam er hva muslimer gjør det til. Jeg ønsker ikke at mine foreldres religion skal bli hermetisert. Hvis man åpner øynene og hjertet, har man intet å frykte. Djevelen/ det onde finnes ikke i søken etter sannhet. Han trives best i de lukkede rommene, de stengte menighetene, der alle spørsmål fikk sitt endelige svar for 1000 år siden. Det onde vokser i et hjerte som ikke tør å utforske, som ikke tør å møte tvilen.

Frykt ikke, muslim! Tenk, kjenn og ta ansvar for din islam

Fred være med deg!

Vennlig hilsen
Sara Mats, en transperson


En kvinnelig prest med regnbueflagget i Stockholms prideparade i går
Hun gikk sammen med kollegaer i den svenske kirken. Det var totalt 50 000 deltakere, og 600 000 tilsukere.

 

 

Jøder har også moderert sitt syn på homofili. De gikk i paraden med kalotter på.

 

En homofil transperson er et normalt menneske. Ikke farlig. Ikke umoralsk. Ikke ond. Bare et menneske. Møt oss! Se oss! Vi vil være en del av fellesskapet.