Jeg opplever fortsatt tilhørighet til Norge. Det gjorde vondt å skrive den første teksten på svensk og velge Stockholm fremfor Oslo som sted for neste aksjon. Jeg jobber hardt med å overbevise meg selv om at jeg ikke er norsk.
På avstand virker mine innlegg og handlinger i det siste uforståelige og umoralske. Feige. Dumme. Jeg er klar over det. Jeg skal ikke forsvare meg selv. Men det blir løgn å si at jeg ikke føler tilhørighet til Norge.
Mitt syriske pass ble tatt fra meg for 18 år siden. Jeg har ikke vært i landet i alle disse år. Men jeg elsker fortsatt Syria.
